skip to Main Content

Torgslaget – gjenskaping fra 1716

Natten til 4. juli 1716 skulle bli skjebnesvanger for festningsbyen Fredrikshald og dets innbyggere. I Slaget om Fredrikshald gjenskapes kampene som utspant seg i byen og som resulterte i et inferno i flammer.

Fredrikshald Borgervæpning er forsterket med militærhistoriske venner fra hele Norden når de gjenskaper Karl XIIs første angrep på Fredrikshald.

Regi: Oberstløytnant Pål Robin Gule

Soldatene vil eksersere og trene til slaget på sydsidens torg fra kl. 14.00.

 

Historien

Tekst: Kommandant Dag Strømsæther

Under angrepet mot Norge i 1716 valgte Karl XII å gå utenom festningene Fredriksten og Fredrikstad og direkte mot Christiania og Akershus festning. I stedet skulle Fredriksten og Fredrikstad holdes i sjakk av en mindre svensk rytterstyrke under general von Aschenberg, men denne styrken kom for sent, var alt for liten og løste aldri oppgaven sin.

Etter tilbaketrekningen fra Christiania ville kong Karl XII gjerne sikre seg Fredriksten for å ha et fotfeste i Norge for et senere angrep. De svenske styrkene omringet festningen, men manglet tungt artilleri for å skyte i stykker murene. I stedet ville Karl XII forsøke seg på et overraskelsesangrep.

Militære og sivile tropper

På festningen var det cirka 1350 stridende soldater under kommando av oberstløytnant Hans Jacob Brun.  Inne i selve festningen var det få bygninger og lite forlegningsplass, så de fleste soldatene måtte overnatte i brakker i Borgerskansen eller hos borgerne i Fredrikshald by. I selve festningen var det til enhver tid bare vaktmannskaper og en beredskapsstyrke.

Ved siden av de militære troppene hadde byens dessuten dannet et eget korps under ledelse av Peder Colbjørnsen. Dette korpset ble etter hvert sterkt og drev med forsvaret av byen og aksjoner  i områdene rundt byen på norsk og svensk side av grensen. De var viktige i forsøkene på å brenne broen Karl XII bygde over Svinesund.

Mot byen

Svenskene ville utnytte dette og forsøke å avskjære soldatene fra festningen. Dette ville de gjøre ved et overraskende angrep mot Borgerskansen og byen. Derved håpet de å kunne ta byen med soldatene før disse kom seg inn i festningen, for deretter å kunne ta festningen med den fåtallige beredskapsstyrken.

Angrepet mot Borgerskansen satte inn natt til 4. juli 1716. Kongen ledet selv angrepet, men nordmennene i Borgerskansen ble varslet i siste liten, og greide å slå angrepet tilbake med store svenske tap. Heller ikke angrepet mot byen gikk helt som planlagt, de aller fleste soldatene greide å komme seg tilbake til festningen, men svenskene inntok byen. Situasjonen var nå omtrent som i Christiania, svenskene hadde byen men greide ikke å ta festningen.

Tente på egen by

Kommandanten og borgerne var enige om at hvis denne situasjonen skulle oppstå var det bedre å tenne på byen og drive svenskene ut på den måten. Først ble det forsøkt med brannkuler fra festningen, men svenskene greide å slukke. Deretter ble folk sendt inn i byen og greide å tenne på. Den kraftige brannen drev svenskene ut og over den ødelagte bybroen under full beskytning fra festningen. Mange svensker ble drept eller falt i elven, og mange døde i brannen.

Store forluster

Til sammen mistet svenskene mer enn 600 soldater i angrepet, dessuten ble to generaler, en oberst, en major og seks kapteiner drept. Da svenskene kom over på nordsiden tente de selv på resten av byen, til sammen brant 330 hus i byen ned og byens borgere mistet alt. Sivile i byen ble også drept i angrepet og brannen. Men angrepet på Fredriksten måtte Karl XII gi opp for denne gang.

Borgernes innsats ved å late sin egen by gå opp i flammer inspirerte Bjørnstjerne Bjørnson til fjerde vers i nasjonalsangen: «Thi vi landet heller brente enn det kom for fall, husker bare hva som hendte ned’ på Fredrikshald»

Foto: "Fredrikshald 4. juli 1716" Mark Postlethwaite GAvA, 2006 (c) Fredriksten festnings venner
Dato: Lørdag 25. august
Tidspunkt: Kl. 16.00
Sted: Torget sydsiden
Back To Top